Et sociologisk blik på grønne fællesskaber II

#ByhaverSkrevet af Atle Wehn Hegnes, sociolog og forsker, Norsk institutt for bioøkonomi

Natur, kultur, savn, sorg, kjærlighet, nærhet og omsorgsarbeid i Aarhus’ grønne fellesskap

Sist sommer gjorde Atle Wehn Hegnes (Norsk institutt for bioøkonomi) feltarbeid i grønne frivillighetsprosjekter i Aarhus i forbindelse med prosjektet SiEUgreen. Her følger introduksjonen til en tekst hvor han deler opplevelser, inntrykk, tanker, utkast til analyser og inspirasjon til videre arbeid.

I juni 2020 møtte jeg flere tovholdere da jeg i covidtornadoens øye tok turen fra Oslo til Aarhus for å snakke med mennesker som deltar i grønne, frivillige fellesskap. Tovholderne viste seg å være viktige for sammenhengskraften og den daglige driften av de (sub)-urbane grønne fellesskapene.

Tovholder: person der er koordinator eller ansvarlig for en gruppe menneskers udførelse af et stykke arbejde eller en anden aktivitet

Den danske ordbok

Men hvorfor trekkes egentlig mennesker mot den grønne fellesskapsformen? Hva gjør man der, og hvorfor gjør man det man gjør? Hvorfor vil mennesker møtes for å dyrke og spise i Verdenshaverne mellom blokkene i den gettostemplede Gellerupparken? Hvorfor velger over 100 Aarhusianere å melde seg inn i foreningen Fællesgartneriet for så å tilbringe mye av sin fritid i naturskjønne omgivelser og nedlagte, til dels ødelagte og gjengrodde drivhus på Brabrand, et område utenfor Aarhus sentrum?

For å få svar på disse og andre spørsmål snakket jeg med både tovholdere og de som er mindre involvert i organiseringen. Jeg hadde samtaler med unge og gamle, kvinner og menn, og personer med ulik sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn.

“Det er liksom slik at de blomster eller de planter som man selv har dyrket, det er ikke det samme, men det er som med barn. At man holder mest av sine egne barn. Det er slik at hvis jeg har kjøpt en ferdig blomst og gir den vann, så er det fint. Men hvis det er en jeg har fremavlet selv, så passer jeg bedre på den. Jeg pleier den bedre.”

Sitatet er hentet fra en av de siste av de i alt 26 samtalene jeg gjorde. Jeg snakket med en kvinne på rundt 70 år om det å dyrke, og vi hadde kommet inn på forskjellen mellom blomster og grønnsaker man kjøper i supermarkedet og de man selv fremavler.

Jeg hadde akkurat spurt om hvorfor hun setter mer pris på det hun driver frem selv. Først sa hun at hun ikke kunne sette ord på det, men etter en kort pause gjør hun sammenligningen mellom kjærligheten og omsorgen hun gir sine egne barn og egne planter.

Etter over 20 samtaler i løpet av to uker gjenkjente jeg umiddelbart måten hun ordla seg på. Det hun sa lå helt i kjernen av omsorgen og arbeidet som utspilles i grønne fellesskap. Dette omsorgsarbeidet dreier seg imidlertid ikke kun om omsorgen man gir til andre mennesker; Det er et videre omsorgsbegrep som også favner natur og kultur og motiveres av blant annet savn, sorg, kjærlighet og nærhet. Det er dette omsorgsarbeidet som denne teksten dreies rundt, i tid og rom.

Les hele artiklen